SOMMER 2003

23.06.2003 Første offisiell beskjed om muligheten for gjeldsføring av lønn
Det ble nå spekulert på mange hold i om man kunne finne en utvei gjennom å føre ulønnet innsats som gjeld til ansatte og dermed få innsatsen bokført likevel. Først i juni kom den første offisielle beskjeden fra Skattedirektoratet om dette:

Den første spørsmålsstillingen gjelder aksjeselskaper hvor eierne beregner seg en lønn uten at denne utbetales, men føres som en gjeld i selskapet. For at en slik beregnet lønnskostnad skal kunne inngå i beregningsgrunnlaget, må det slik direktoratet vurderer det, dreie seg om en reell lønnsforpliktelse for selskapet hvor utbetalingen ikke kan gjøres avhengig av fremtidig resultater i selskapet el. Dersom lønnen er beregnet kun for å oppnå skattefradrag, uten at partene i realiteten har ment at lønnen skal komme til utbetaling i nær fremtid, kan avtalen om beregnet lønn normalt ikke gis skattemessig virkning. Dersom utbetalingstidspunktet er vesentlig utskjøvet i forhold til det som må anses vanlig, jf. de deklaratoriske hovedreglene i arbeidsmiljøloven § 55, kan det være grunn til å undersøke noe nærmere om det dreier seg om reelle lønnskostnader som kan inngå i beregningsgrunnlaget.

01.09.2003 Endelig svar etter Revisorforeningens ønske om presiseringer
Svaret var så uklart at Revisorforeningen fant grunn til å be om presisering. Man kunne jo spørre seg om hva man mente med "vesentlig utskjøvet", "anses vanlig" og "normalt". Endelig svar forelå først på sensommeren samme år, 01.september, og anbefalingen til selskaper og revisorer ble at man ikke kunne bruke denne løsningen med mindre det var snakk om få måneders utsettelse med lønnskjøring. Dermed var gründerbedriftene like langt.

27.08.2003 Skattefunnserkretariatet og Revisorforeningen tydelig i villrede
En epostutveksling mellom Roger Strøm, som var leder for Skattefunn før Rønneberg, og Braanaas i Revisorforeningen dokumenterer godt hvor uklart revisorene oppfattet at dette var. Strøm har fått informasjon om GeoScales sak, og er tydelig preget av at denne problemstillingen har man i oppstarten av SkatteFUNN ikke vært på høyde med i Nfr.

29.08.2003 Frank Norderhaug i Skattefunnsekret. er irritert på politikerne
Han sier i nok en telefonsamtale med Karl Andersen i GeoScale at Finansdepartementet har hengt seg opp i at Skattelov. Kap. 6 må følges: at verdiskapningen skal være synlig gjennom reelle kostnader. I første utkast til Skattefunnordningen fra FIN var det lagt opp til at kun spesifikke kostnader skulle kunne oppføres, men her vant Nfr en runde og fikk gjennom det generelle kostnadsopplegget med 1.6 promille.

Grunnen til FINs holdning er enkel. De ønsker å redusere skattefradraget så mye som mulig, prøver dermed å hindre at grunderselskaper og enkeltmannsforetak skal kunne benytte seg av ordningen. Man kunne bare latt Nfrs retningslinjer gjelde, for hos Nfr ser man på den innsatsen grunderselskapene legger ned som verdiskapning, og det hadde ikke hatt mye konsekvenser å løse dette: Av de totale 700 mill i skattelette gjennom ordningen, utgjør den kategorien det er snakk om kun 10-15 mill. Dette gjør Norderhaug irritert.

Mange har henvendt seg til stortingsfolk på dette, og Stortinget ba regjeringen evaluere ordningen ifm. bønder og enkeltmannsforetak, jfr. debatten om Virkemiddelsprop.51, men dette er ikke besvart, og det skulle kommet noe ifm. nytt statsbudsjett.